Aktuelt: Regjeringen foresl The Nazi children's struggles in the media. The list shows mainly Norwegian articles and programs since our.
Sem og Slagen bygdebok - annet bind, kulturhistorie: annen del. G. Men kunne en bonde. I 1. 82. 2 klaget skomakermesterne. T. Noe slikt forekom i alminnelighet ikke for de vanlige bygdeh. Det forekom nok at. Det var. Ole Eriksen, f.
Han sa att han inte hade blivit f Search the history of over 273 billion web pages on the Internet.
Drivkraften ble i 1895 forandret fra lokomobil til stasjon. Samtidig ble det lagt inn elektrisk lys over hele anlegget. Omkring 1900 ble det
Han ble anholdt av. Borre i forbindelse med et tyveri i . Seks uker senere reiste Ole til Fredrikstad og. Vi har inntrykk. av at han stadig m. Fra Danmark gikk ferden til. Tyskland. Han var.
Etter noen uker dro. Ole over til Moss og var der 1/2 . Ole forklarte at. Da Ole ikke kunne skaffe ”sin hjemmelsmann”.
Da tiden var omme fikk Ole pass av overinspekt. Ole forlot Kristiania uten pass og kom tilbake til Moss 2.
Han bodde. 2 dager hos en skomaker 1/2 mil nordenfor H. I Moss gjorde han. Tronvika p. Ole dro videre til Kirkebakken i Borre. Neste dag dro han videre til Slagen, f.
Der ble Ole anklaget for . Mange av dem er omtalt i g. I Vestfold- Minne. Knut Kielland. Lund, mens fylkeskonservator Asbj. Tre ovner og en ”vandkonst” p. Johannes Gouth, Stallmesterplassen. I, s. 3. 96) og Hans Martin Heintz, Stallmesterplassen (bind I, s.
Den siste var blitt ansatt av Wedel som murmester, byggmester. David Adam, med tilnavnet Mester Adam eller Adam Bager. Som fast ansatte. En garver. nevnes i 1. En skorsteinsfeier.
Om enslige kvinner ute i bygda f. Ved hjelp av kiler delte man. Derved fikk. man det som lenge ble kalt huggenbord, og som bl. Disse bord fikk en tykkelse som minnet mer om planker. En mann sto under og. Materialer til. paneling av rom i v. Utstyret i disse.
De som ikke kunne lage. Der mannen i huset. Dette forhold varte til langt. Grevinne Hedvig. Wedel Jarlsberg interesserte seg for .
Hun fikk Job Holmen til . Faren, som. kalles murmester, var husmann p. Om Job forteller. Tank at han utf. I 1. Nes og i 1. 87. 6 til T. Smeden Lars Ringshaug oppfant de bevegelige harpunhoder.
Til altertavlen med maleren Eckersbergs bilde. Sem kirke skar Andreas ut trerammen, mens s. Mathias fikk utdannelse som agronom. Kammerherren selv utf. Han var en dyktig smed. Personalia se bind I. Som nevnt finner vi i f.
Her skal vi nevne de. Sin fagkunnskap ervervet han seg ved selvstudium og gjennom et. Holth spesialiserte seg p. Holth kom med i dette arbeid.
Han leverte tegninger til de fleste nye skolebygg i Sem og. Slagen i sin tid. Han leverte. tegninger til flere private bygg i og utenfor fylket og fikk ogs. Til flere offentlige. Holth deltok med hell i flere.
Da Sem herredshus i T. I 1. 93. 3 ble han ansatt som reisende mont. Da dette firma gikk til avvikling. Holth en lignende stilling ved A/S S. Undrumsdal. d. Disse to gikk. De restaurerte Sem og Borre kirker, den f.
Den siste flyttet for noen. Det hjalp ham og hans medhjelpere. Han er nevnt nedenfor under n.
Andersen. Johan Emanuel, Lille Stang (I, s. Danielsen, Arvid, Trettepletten. Eik (I, s. 4. 26). Thommesen, Mathias, Robergr. Andersen flyttet da hjem til . I den tid hadde han ingen konkurrenter, bortsett fra. Som tillegg til denne betaling fikk Andersen god kost p.
Han kom i 1. 86. 8 til Knatten og drev som smed for b. Og han ble. flittig s.
Harpunene til bottlenosefangst var mindre. Til 4 sko gikk det med ca.
Skovly begynte sitt arbeid kl. Da ble arbeidstiden ofte. Etter en tid i Amerika kalte faren. I tiden 1. 90. 7- 1. I 1. 90. 6 var arbeidstiden. De spiste morgenmat kl. De ting Myhre laget ble.
Horten. Vermelid, Sem. Anton Larsen, Eikeberg, og t. Unneberg. Slagen, initiativet til . Foreningen ble stiftet 5. Til denne tid hadde. Ved starten i 1. 93. Hagen og Kristian Tveitan, Sem.
Fra denne alfabetiske fortegnelse har vi nedenfor trukket ut. Andersen, Anker, Hesby. Andersen, Oskar, Husvik. Moholt, Oskar A., Roberg. Almquist, Karl, Narver. Andersen, Axel B., Sem. Myhre, Harald, Ullevik.
Marthiniussen, Kristian, Lasken. Magnusdal, Ralph, Narver. I Norge finnes det ikke steinsalt, og. Slik saltbrenning har foreg. I sagaen om Fridtjov den fr. I 1. 72. 3 nevnes Saltboe som plasser under g.
Hvor gammelt dette siste. Det finnes heller ikke direkte opplysninger. I lensregnskapene. Karlsvik saltkjelest. Et saltbrenneri nevnes i 1.
I Slagen var det bare . Lenger nord i Vestfold, i Nykirke, V.
Den foregikk. derfor helst p. Peder Clausson Friis (1. Norriges Bascriffuelse” at det salt som ble brent i Hardanger var. Lenger tilbake. i tiden ble slikt salt kalt ”svart salt. Fattige. folk, som ikke hadde r. I oktober 1. 80. 9 var han p.
Heggtveit. Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede I, s. Men da fisken ikke holdt seg godt i dette saltet. Hvitt. salt var ellers blitt innf.
I. begynnelsen av det 1. Ved Christian V's tronbestigelse. I begynnelsen av det 1. Absalon Pedersen Beyer forteller i sin Norges historie fra ca. Hardanger ble brent m. I 1. 58. 3 ble det anlagt et saltsyderi. Lysekloster i Hordaland.
Et sted i Akershus len ble det i 1. I 1. 60. 0 anla kong Christian IV et saltsyderi p. Det ble drevet. for kongens regning til 1. Det var i drift en tid. Hvor lenge dette.
Saltet ble kokt dels. Denne fikk pant. i Narver. I stedet ble det i 1. Verket. besto av et kokehus med en liten saltpanne med de n. Anlegget. kostet 2 7. Den tekniske ledelse var overdratt en tysk saltmester ved.
J. Verket ble innstilt i 1. Denne skaffet ham da en fagmann p. Byggearbeidet ble. Han var en tid dansk gesandt i nedersachsiske krets.
I tiden 1. 73. 9- 4. Han skulle ta. en del av de 1. Kapitalen skulle. Bare noen privatpersoner (Standes Glieder).
Bern i Sveits tegnet seg for 7 8. Man ble imidlertid misforn.
Bing oppgir (1. 79. Des k. I daglig tale er Vall.
Det var meningen at det nye saltverk. Norden, skulle produsere det. Bokholderen. ved verket var skifteforvaltere. De skiftene som ble foretatt p. Protokollen. fra Vall.
Saltmesteren. var antakelig Johan J. Materialer og utstyr fra pr. Etter planen skulle det innrettes. Det var i full drift i 1 . Ved teglverket ble det brent gode mur og.
Det kunne brennes 2. Det ble kalt ”Christianus sextus” - oppkalt etter kong Christian. VI . I 1. 74. 5 var 2 store og 2 sm. Det var en innretning som minnet meget om de gamle hestevandringer.
I 1. 74. 7 ble hestekunsten i t. Her ble vannet pumpet opp fra sj. Man kunne da heve meget vann. De ble da bygd inn i hus som l. I stedet for kamhjul og drev ble det nyttet. Dette gjorde at pumpene var i gang vekselvis. Derved ble. det pumpet opp mindre vann p.
Hestekunstene ved grad. De to 1 8. 00 og 2 0. Fra 1. 75. 3 ble det kokt salt med 6 store panner, og denne. Man fikk da 4 nye panner. Til trekkraft. ved siden av hestekunstene ble det i 1. I 1. 80. 5 brente den ene m.
Drivkraften til pumpene ble aldri. Alt i 1. 74. 0 og 4.
Et nytt. prosjekt i 1. En beretning om dette bes.
Svenska Videnskapers Akademies avhandlinger. Men skulle folk til kirke m. Vedlikeholdet. skulle v. Grunnsteinen ble lagt 1. Ullspinneriet leverte garn til ”Mosse. Kl. I forbindelse. I 1. 79. 4. oppga forvalter Lerche at siden 1.
Fornyet verkets. jakter. Fargekobberstikk av Heinrich August Grosch. Denne store. manko skrev seg for en stor del fra svinn ved lang lagring av det. Forvalter Crell (3) og bokholder Fr.
Lerche ble. avskjediget. Til ny forvalter ble ansatt kruttmaler eller kruttfabrikant. Johan Michael Preuss (4). Kongsberg, en mann som hverken kunne skrive eller lese skrift, sies. Denne led samme skjebne og ble avskjediget i 1.
Hans ettermann. ble Jacob Lerche, som hadde virket som bokholder siden faren ble avsatt. Han var en evnerik mann, og under. Produksjonen steg til det flerdobbelte. Lerche som assistent med. I saltverkets tid varierte. Vall. Dette skjedde ved en meget omstendelig prosess som ble kalt gradering. Graderhusene var henved 2 0.
Slike tapper og kummer var det p. Fra kummene falt vannet i mange sm. Det ble derfor mest. Disse 6 kasser svarte til 6 avdelinger. Graderhusene var bygd p.
Det var 6 pumper i alt, 2 p. Det ved graderingen foredlede. Med to hester drev den pumpemaskinene. Dette gjentok seg 6 ganger, og da sohlen var. Under denne prosess avtok. Derfor var kassene ikke like lange. Det samme som ilden bevirket i en meget svak sohle.
Derfra rant. sohlen gjennom r. I 1. 79. 0 var det 7 kokehus med i alt 1. Pannene var 2. 1 fot lange, 1. Ved hvert kokehus var det et t. Selve saltkokingen var ogs. I likhet med jernverkene ble ogs.
Det ble anvist en strekning p. Innen denne sirkumferens. Cirkumferensen ble derfor.
I 1. 76. 1 foretok. Det ble da funnet at bygdene kunne levere f.
Men heller ikke. dette var tilstrekkelig, og verket m. Fra 1. 76. 1 ble det i noen . Transporten fra de indre sogn som H. Etter som skogen avtok m. I 1. 79. 0 var middelprisen for en favn 4 fots granved 1 rdl.
I 1. 79. 4 var prisen kommet opp i 1 1/2 a. Etter at. forvalter Jacob Lerche hadde kj. Dette gjorde at torven om ikke lenge forandret. Man regnet at dette kvantum gjorde samme nytte som.
Produksjon og avsetning. Til og med 1. 77. Fra 1. 77. 6 skjedde det en stor . I tiden 1. 77. 6- 9. Til kokningen av dette kvantum gikk det.
Av en tonn steinsalt. Den inneholdt i 1. I 1. 74. 4 ble. den satt ned til 2 rdl. I 1. 76. 8 ble prisen for en t. I 1. 77. 9 ble prisen satt. Hoffsaltet ble. tilvirket utelukkende av oppl. Tidligere hadde prisen.
I 1. 80. 5 var prisen. I 1. 80. 7 var prisen henholdsvis. Men det var rent og hvitt og sto fullt p. Dette salt var meget grovkornet og. Men etter 1. 78. 9 fant denne tvungne avsetning ikke sted. Omsetningen. innenlands ble bedre etter at saltets styrke og kvalitet ble forbedret ved. Da verket kom i drift manglet det driftskapital.
Fra 1. 76. 1 fikk verket st. Til 1. 77. 5 hadde verket gitt lite eller intet av seg, men. Lerche regnet ut, at fra 1. Denne avgift til grevene var en erstatning.
Jarlsberg grevskap. Dette skyldtes for. Alt dette gjorde at saltverkets innest. Valle saltverk og Modum bl. Bille. overdro imidlertid sitt pant s. Den var derfor ikke interessert i . Ved annen gangs auksjon 6.
Niels Otto Bull (bind I, s. Conradi i kompaniskap med dem. Forvalteren var dessuten bevilget g.
Han foresto. saltkokingen og saltets inn- og utlevering. Svennene hadde fra 6 til 8 rdl., og graderende. Enkelte ganger var det beskjeftiget.
I sin innberetning om dette bes. Forvalteren har virkelig ved at faae indf. Hestene dro pumpeverket. Med et urverks regelmessighet varslet hammeren at kunsten.
Denne hammer kunne man h.